Historie

Rammer

Tidlig i renessansen malte man bilder på paneler, og rammens profil og forgylling inngikk ofte som en del av helheten. Etter hvert som bruken av lerret utviklet seg, ble rammen en egen del som ble festet til lerretet etter at det var ferdig. Rammen var en viktig og kostbar dekorativ detalj, den skulle presentere bildet best mulig, og samtidig i seg selv demonstrere treskjærerens og forgyllerens dyktighet. Denne «dekoreringen» av bildene skapte noen utrolig påkostede bilderammer. Mange var svært vakre, men hadde ofte lite å gjøre med bildets motiv.

I slutten av det nittende og gjennom hele det tjuende århundre har det vært en bevegelse blant de fleste malere tilbake til å gjøre bildet og rammen til et integrert hele.

Når du velger ramme til et bilde, vil selvfølgelig smak og behag, mote og bildetype spille inn. En gyllen regel er imidlertid at rammens stil og farge skal utfylle og fremheve bildet, men ikke trekke oppmerksomheten vekk fra det.

Kartong/Passepartout

En passepartout er en ramme av tykk kartong, som skiller bildet fra feltet omkring. De finnes i en rekke farger, noen med dekorativt mønster og strukturerte overflater.

Passepartout bør ikke være for smal, ellers taper den sin virkning. Mange ganger har ganske små bilder kjempestore pasepartout. og blir på den måten svært betydningsfulle.

Det er nesten ingen begrensning på hvor mange passepartout lag man kan ha, men en dobbel pasp. er nok det mest brukte etter en enkel. En dobbel pasp. har en «trappetrinnseffekt» som fremhever bildet. Både den indre og ytre kan være i samme farge eller i kontrast.

En passepartout har to oppgaver

For det første fungerer den som en buffer mellom bildet og glasset, og lar luften sirkulere. Hvis papiret kommer i kontakt med glasset, kan det bygge seg opp kondens med påfølgende fuktflekker og mugg på bildeflaten. Ved tegninger med kull, pastell, blyant og lignende, beskytter også passepartout mot at glasset kommer i direkte kontakt med billedflaten.

Passepartoutens andre oppgave er å danne en estetisk avslutning rundt bildet. Den gir et rom mellom bildet og den harde rammen. Vinduet er skråskåret for å unngå skarpe skygger, og slik at blikket ledes inn i bildet.